En historie å være stolt av.....

Kilde: Moss Biblioteks Venner

Forløperne
Frihetstanken fra den franske revolusjon, som satte tydelige spor i vår grunnlov, vekket folket til en åndelig frigjøring. Det ble ivret sterkt for at boklig lærdom skulle bli kjent blant ”almuen”.
Henrik Wergeland ble en fører for dette folkeopplysningsarbeidet. Indirekte var det en frukt av hans virke at Moss Præstegjelds Almue-Bibliothek ble startet i 1838 på privat initiativ.
Biblioteket var prestegjeldets eiendom, men kommunestyret ga regelmessig bidrag til driften. Den første trykte katalogen omfattet 132 bøker og ytterligere 15 tilføyd med håndskrift.

Tilløp allerede i 1818
Allerede før den tid hadde det vært tilløp til offentlige boksamlinger i Moss. I 1816 – to år etter grunnloven! – ble Moss Laese – Bibliothek dannet, med adgang for byens innvånere
til å låne bøker. En katalog trykt i 1832 omfattet 1.263 titler, hvorav mange var i flere bind.

Bjørn Kristensen – også en pioner
I 1898 startet Bjørn Kristensen – daværende redaktør og eier av Moss Avis – et arbeiderbibliotek (Arbeidernes Bogsamling). Høire og Moss Tilskuer så for seg et indoktrinerende,
ensrettet bibliotek, men Kristensen svarte at det ikke kom på tale. Han hadde sett enkelte bibliotekprosjekter ”som drives i ensidig Retning, og hvis Skjæbne er blevet, at de i en ganske
unaturlig Maalestok mangler Publikum”.
(Kilde: Olav Zakariassen: ”Mossavisa”.)

Tanken om et folkebibliotek
Våren 1901 tok interesserte borgere opp denne tanken. Adjunkt J. R. Schreiner skrev om saken i pressen, og. 3. juni 1901 ble det første styremøtet holdt. Overlærer Richard Olsen
ble valgt til formann. Postassistent Arne Magnussen – den senere navngjetne borgermester og rådmann – var styremedlem fra 1911.

Bokstammen
ble dannet av Almuebibliotekets boksamling, Middel-skolens og folkeskolens elevboksamlinger, Arbeidernes Bogsamling og 300 bind fra Moss-arbeidernes hjelpe- og understøttelses-
forening. Biblioteket startet med ”1255 som regel værdifulle skrifter i til sammen 1729 gode og solide bind”.

Moderne amerikanske prinsipper
Folkebibliotekets utlånssystem ble fra første stund ordnet etter de mest moderne amerikanske prinsipper, med åpent tilgjengelige hyller. Allerede i 1903 ble boksamlingen omordnet etter
Deweys klassifikasjons-system – som fremdeles er i bruk - og bokfortegnelsen lagt over på kort.

Kvinnene ivrige låntakere
Det første driftsåret ble det lånt ut 4.632 bind, 101 per utlånsdag, men enkelte dager ca. 260 bind. Av 357 låntakere var 172 kvinner. Hvert bind kunne lånes ut 16-18 ganger før de måtte
kasseres. I de første 25 årene ble det lånt ut 363.017 bind, i gjennomsnitt 14.520 årlig. Det første regnskapet balanserte med 4.738 kroner. hvorav vel 2.000 kroner gikk med til kjøp
og innbinding av bøker, og 1.275 kroner til lønn for bibliotekaren.